Hva er blues?

Blues er en musikalsk genre som oppstod i afroamerikanske samfunn i sørlige USA på slutten av 1800-tallet. Den er kjent for sine dystre og sorgfulle tekster og melodier, og ofte gir uttrykk for lidelse og sosiale problemer. Blues har vært en stor inspirasjonskilde for mange andre musikksjangere, som jazz, rock og soul.

Bluesmusikken kjennetegnes ofte av såkalte bluesakkorder, som er enkle tonaliteter med en repeterende struktur. Denne strukturen består vanligvis av tre takter, hvor det første og tredje taktet inneholder to akkorder, mens det andre taktet inneholder en akkord.

Blues har blitt fremført av mange kjente musikere gjennom årene, som B.B. King, Muddy Waters og Robert Johnson. De fleste bluesartister bruker elektriske gitarer og forsterkere for å skape den karakteristiske lyden, men det finnes også akustiske bluesutøvere.

Blues har en lang og rik historie, og har påvirket mange musikksjangere gjennom årene. Det er en unik musikksjanger som gir uttrykk for smerte og lidelse, men også glede og håp. Mange mennesker over hele verden setter stor pris på bluesmusikken og dens unike lyd.

Blues oppstod som en form for sosial protest blant afroamerikanske slaver og deres etterkommere. De brukte musikken som en måte å uttrykke sin lidelse og sorg over den brutale behandlingen de ble utsatt for. I løpet av årene har bluesmusikken utviklet seg og har blitt spilt av musikere fra mange ulike kulturer og nasjonaliteter.

En av de mest kjente bluesartister er B.B. King, som født Riley B. King i 1925 i Mississippi. Han begynte å spille gitar som ung gutt, og utviklet sin unike stil ved å kombinere elementer fra blues, jazz og gospel. King ble en av de mest innflytelsesrike bluesgitaristene gjennom tidene, og har mottatt en rekke priser for sin musikk.

Blues har også vært en stor inspirasjonskilde for mange andre musikksjangere. Rock- og popartister som Rolling Stones, Eric Clapton og Stevie Wonder har alle vært påvirket av bluesmusikken. Jazzmusikere som Miles Davis og John Coltrane har også hentet inspirasjon fra blues.


ERIK HARSTAD & SO WHAT

Erik Harstad har i over 20 år gjort seg bemerket som en av Norges fremste bluesgitarister. Både som soloartist og med band som Buzz Brothers, Male Bluesband og Larsens Last Chance.

Han har gjestet mange av landets bluesklubber og festivaler, og har alltid gitt publikum full valuta for pengene.

Erik spiller med en enorm intensitet og legger sjelen i hver eneste tone han lokker frem fra gitaren. Låtmaterialet er en god blanding av egenkomponert musikk og låter av artister som Freddie King og Ronnie Earl.

I 2017 mottok Erik prisen «Årets musikkformidler» i Ringsaker kommune.

Høsten 2010 startet han opp sitt nyeste bandprosjekt, So What, der han har med seg Nickels & Dimes bassisten Arild Steinsrud og trommeslager Nils Harald Mæhlum.

Dette kompet blir mye brukt, og de har stått på scenen med kjente navn som Reeves Gabrels, David Olney, Jorn og Colleen McFarland.

Nyeste medlem i So What er Kristian Wentzel. Kristian er en veldig mye brukt sessionmusiker, og spiller blant annet med dagens utgave av Funhouse, samt at han gjør jobber med  Staffan William-Olsson, Erik Smith and Tom Erik Antonsen, for å nevne noen.

En konsert med Erik Harstad & So What blir aldri kjedelig og det er bare å glede seg!

Erik Harstad Guitar/Voc

Erik has, for many years, made himself known as one of Norway’s greatest blues guitarists. With bands like Buzz Brothers, Male Bluesband, Larsens Last Chance, and as a solo artist, he has hosted many of the countries blues clubs and festivals, always giving the audience their money’s worth of entertainment. The ones listening to Harstad for the first time are astonished by his appearance, emotions and technique. He is serious about every chord played, exerts a high respect for the field, and the music which is without equal.

Arild Steinsrud Bass.

He started his career with Elvis Presley as his big idol, and got his first bass guitar in 1978. Later he toured all across Norway with the band Nickels & Dimes. Arild is also responsible for his own solo project, The Secondhand Smokers. Arild has also worked with others, like Ronni Le Tekrø, The John Doe Index, Jørn Lande, Dag Stokke and Reeves Gabrels.

Nils H. Mæhlum Drums.

Nils Harald Mæhlum has, for Norwegian musicians, been a prominent figure both as a drummer and as a sound technician for more than 30 years . Nils Harald is the proprietor of MLP, a company focusing on concert audio and sound studio. As a drummer he is most known as the man behind the drums in the band Nickels & Dimes, but as a musician and sound technician he has been involved with most genres of music, and is often utilized as a studio musician. Nils Harald has, in the recent years, played with such artists as Narum, Tina Lie, Martine Lund Hoel, Colleen McFarland, Peter Nova and David Olney.

Kristian Wentzel Hammond/Keys.

Kristian was raised in a family of respected and talented musicians. Very young he followed his father’s footsteps and ended up with keyboard as his main instrument. In this setting he is mainly a piano and organ player, but he has also great skills when it comes to synthesizers. He is regarded as one of the best keyboard players in Norway, and this has led him into playing with other great musicians such as Staffan William-Olsson, Erik Smith and Tom Erik Antonsen, to name a few. Kristian is a busy studio & session musician.

LIVE PROMO: https://youtu.be/S6508k9FLo4

Booking: m.l.p@online.no

+47 97034006


Kvinner som har bidratt til å forme bluesen

Helt siden bluesen ble brukt som underholdning har kvinnelige sangerinner ledet an og satt et markant stempel på sjangeren. Bluesen hadde de første svarte kvinnestemmene som ble presset på vinyl i USA, som senere spredde seg til resten av verden. Talentfulle artister som Ma Rainey og Etta James banet vei for fremtidige generasjoner og plantet frø som senere ble til soul og R&B. Det har imidlertid ikke alltid vært så enkelt å være en kvinnelig bluessanger. Motstanden har vært hard og nærmest umenneskelig.

Ettersom disse kvinnene rett som det var fikk innpass og spillejobber på steder som kun var forbeholdt menn, ble de ofte sett på som en trussel. I begynnelsen var det helt uhørt at fattige svarte kvinner skulle få tilgang til og synge på noen av USAs flotteste casinoer, men etter hvert som tiden gikk, ble dette et vanligere syn. I dag spilles det fortsatt blues av den gamle sorten på casinoer og i flere moderne nettcasinoer med tema fra USA på 1920 – 1930 tallet, som blant annet er å finne hos https://www.nye-casinoer.org/ hvor man i bakgrunnen kan høre velkjente bluestoner fra sangerinner som Bessie Smith og Mamie Smith. Vi skal nå se litt nærmere på tre av de mest annerkjente, kvinnelige bluesartistene.

Bessie Smith

Bessie ble fort kjent for sin rike og uttrykksfulle stemme da hun startet sin sangkarriere i 1923 og oppnådde internasjonal stjernestatus på svært kort tid.  Når vi i dag lytter til Bessies låter, til tross for den dårlige lydkvaliteten, kan man merke på kroppen hvor mye energi hennes trollbindende stemme utstråler. Dessverre døde hun så altfor tidlig i en bilulykke, men låtene hennes kommer aldri til å forsvinne.

Ma Rainey

Ma Rainey var også en fremtredende figur i den første bølgen av kvinnelige bluesartister. Hennes rå og dypt inntrengende stemme har gitt inspirasjon til mange etterkommere hvor det mest kjente eksempelet på akkurat dette er Elvis Presleys tolkning av «See-See Rider». Ma spilte også inn og jobbet mye sammen med Louis Armstrong.  Ma Raineys ville livsstil endte dessverre i en brå slutt, da hun døde av et hjerteinfarkt kun 53 år gammel.

Ella Fitzgerald

Ella Fitzgerald vil for alltid bli husket for alle de magiske duettene hun hadde sammen med Louis Armstrong, men hennes 50 år lange karriere besto av så mye mer. Den rene og myke stemmen sikret henne ikke noe mindre enn 13 Grammy priser og dersom man lytter til albumet «These Are The Blues», er det umulig å ikke bli sjarmert av Fitzgeralds sjelfulle og perfekte tolkning. Utførelsen er så oppslukende at man lett kan drømme seg bort og bli fanget i en verden det er vanskelig å komme seg ut av.

Sluttord

Smith, Rainey og Fitzgerald er alle tre flotte, dyktige, kvinnelige bluesartister som uten tvil har satt dype spor i blueshistorien. Det finnes mange andre kvinner som også har bidratt med sitt for å kjempe seg gjennom en mannsdominert verden og løftet sjangeren til det høye nivået vi kjenner i dag. Uten disse sterke kvinnene er det ingen tvil om at blues og sjangere inspirert av blues ikke hadde hatt den samme statusen i dag, så derfor skal vi være evig takknemlige for deres innsats og pågangsmot.


Blues skaper hygge ved alle anledninger

Se for deg at du kommer hjem fra jobb, det har vært en lang og stressende dag og det eneste du kunne tenke deg er å slappe av og ta livet med ro og hva gjør du da? jo, du setter på blues og synker godt til rette i godstolen.

Blues har nemlig en helt spesiell egenskap som får selv de mest stressede blant oss til å koble omverdenen bort. Dessverre er det mange som tenker på blues som en trist og klagende musikksjanger, men det er det ikke etter vår mening. Når vi hører på blues tenker vi på glede, fest og moro samtidig som det gir oss muligheten til å reflektere over eget liv.

Jo bedre høyttalere, jo bedre blues

Blues hører ikke bare hjemme på konserter og festivaler. I dag lytter man på blues til alle anledninger, enten det er snakk om begravelse, vinkveld med venner, bakgrunnsmusikk når du spiller på https://www.casino-pa-natet.net/, strikker sokker til barnebarna eller hva det måtte være, så vil blusen garantert sette den riktige stemningen. Det beste av alt er at man ikke trenger det siste nye innen stereoanlegg for å nyte deilig bluesmusikk.

Det er imidlertidig ikke til å legge skjul på at bluesklangen blir noen hakk bedre jo mer du investerer i høyttalere. Når lyden er riktig god, blir det også mye enklere å leve seg inn i musikken og verdsette detaljer som aldri vil komme ut av de rimeligste anleggene. Så dette bør du tenke på neste gang du skal gå til innkjøp av en ny stereo til hjemmet.

Hifi lyd er digg

Blues så dagens lys i tiden fra det 19 til det 20 århundre og vokste raskt i popularitet. I dag er denne sjangeren mer populær enn noen gang før og særlig hos den eldre generasjonen. Selv om blues har et stort nedslagsfelt ser det dessverre ikke ut til at dagens ungdom, spesielt her til lands, viser noen særlig interesse for: B. B. King, Bessie Smith, Lightnin’ Hopkins og andre kjente og kjære bluesartister. Heldigvis står det bedre til i andre land, som i USA der det allerede i ung alder er vanlig å gå på kurs for å lære seg å spille blues på gitar og andre instrumenter. 

Festivaler bidrar til å øke bluesens popularitet

Det finnes en rekke bluesfestivaler i Norge der man kan nyte blues av god kvalitet og hvert år kommer flere internasjonale artister til landet for å vise hva de er gode for. Blant de store festivalene kan vi nevne: Melhus bluesfestival, Notodden Blues Festival og Hemnes Jazz & Blues Festival. Dette er alle festivaler som går over flere dager og som tiltrekker seg tusenvis av deltakere fra hele landet, fulle av forventinger og på utkikk etter å kose seg maksimalt.

Det finnes også flere mindre festivaler som er verdt å få med seg og disse er gjerne noe mer intime. Takket være spredningen av festivaler holdes bluesentusiasmen i live og mange blir på en måte så forelsket i sjangeren og stemningen, at de vender tilbake år etter år. Bluesen har hele fremtiden foran seg, så dersom du ennå ikke har gitt sjangeren den oppmerksomheten den fortjener, er det aldri for sent å begynne.


Ikke glem kosen på festival

Det er selvsagt bluesmusikk som står i fokus når du skal på en festival som Melhus Blues og det er dyktige artister og spennende underholdning på scenen som utgjør høydepunktene for alle som kommer. Når det er sagt, er det viktig å sørge for at man gir hele opplevelsen en koselig ramme.

Når du skal på festival, særlig en som varer over flere døgn, er det lurt å sørge for å ha noe annet å henge fingrene i enn kun å møte opp på konsertene. Mange tar med både bordspill og kortstokk for å hygge seg med venner og familie samtidig som stadig flere spiller via mobilen, enten på casino eller videospill. Velger du et casinospill er det viktig å huske på å sette deg inn i gjelde regler og vilkår før du begynner med casinospillingen, noe du kan gjøre på nettsider som https://www.bonusutenomsetningskrav.com/ Selvsagt er det også lurt å ha med egne instrumenter, så man kan spille og synge med eller mellom slagene.

Ta med egne instrumenter

Som vi nevnte i forrige paragraf, er det veldig artig å ha med sine egne musikkinstrumenter når man reiser på festival. Da kan man jo invitere likesinnede, bluesentusiaster på jam og kose seg sammen. Har du sangstemmen som ditt instrument, må du huske å varme godt opp eller så kan du ende opp med å bli hes og sliten etter hvert. 

En kassegitar er et bortimot obligatorisk instrument når man skal samle seg til allsang eller lignende. Instrumentet er utrolig fleksibelt og duger til å spille all slags musikk, selvsagt også blues. Selv om du ikke er et gitargeni som Robert Johnson eller B.B. King, kan mange glade amatører lykkes med å klimpre noen ganske så overbevisende blues riff på en akustisk gitar rundt leirbålet. 

Fele og banjo er andre populære strengeinstrumenter som er gode å ha i sosiale lag, men nesten uansett hva slags instrument du mestrer, som kan fraktes enkelt og ikke krever strøm, eller koster all verden, kan være et populært innslag på de aller fleste samlinger.   

Sørg for å ha godt med mat og drikke

Rammen rundt en blues festival består av mer enn musikk og underholdning. Mat og drikke er viktig og hører med. Besøker du en festival i: bobil, campingvogn eller telt, er det viktig at du sørger for å ta med både mat, drikke samt kjøkkenutstyr som holder mål. Det legger fort en demper på stemningen hvis alt du har å tygge på er kneip og syltetøy, da det er vanskelig å virkelig nyte, selv topp bluesmusikk på tom mage. Grilling er alltid populært på festivaler og det samme gjelder kald drikke, så husk både kjøleskap og kjølebag om mulig.  

En bluesfestival skal være en komplett opplevelse

Festivalarrangørene gjør sitt for å gjøre opplevelsen best mulig ved å by på de beste band og gode fasiliteter, men skal du ha en skikkelig vellykket festival, ja da avhenger det også av at deltakerne selv sørger for de beste rammer . Dette gjør man ved å være en entusiastisk konsertdeltaker som lar seg rive med av musikken, men også ved å kose seg ellers. 

Sørg for å ha nok å henge fingrene i, så du ikke kjeder deg mens du venter på neste artist. Pass på å ha det som trengs for en fest sammen med venner og familie og selvsagt også noe godt i glasset og noe smakelig på matfatet. Med alt dette klart i minnet er det bare å ønske velkommen til festival. 


Blues er perfekt hjemmekos

Mange setter bere mer og mer pris på å hygge seg hjemme. Ja, det er selvsagt stas med festivaler og konserter, men det å bare lene seg tilbake i sofaen, med eller uten noen man er glad, i er sannelig ikke verst det heller. Utvalget av underholdning man kan nyte hjemmefra er helt enormt. Bluesmusikk fra alle verdenshjørner og mange årtier kan hentes frem og strømmes og du kan se bluesdokumentarer og filmer om blueslegendenes liv. Selvfølgelig kan du også kan fråtse i spennende bøker om bluesens historie og alle de viktigste bluespionerne. 

Mens bluesen durer på anlegget kan du også hygge deg med alt fra strikking til kryssord samt en og anne god spenningsroman eller du kan spille spill på din telefon. Dette inkluderer selvsagt online casino som du nå også kan spille, uten å måtte melde deg inn. Se bare her: www.no-account-casino.com/no/ I tillegg kommer mer sosiale aktiviteter som: å spille klassiske bordspill, invitere gjester til middag og alt mulig annet.

Hjemmekinoen er bluesens beste venn

Du trenger ikke verdens beste stereo for å kose deg hjemme med bluesmusikk. Allikevel er det mer enn litt stas å høre på de gamle mestrene, og de nye stjernene, på et anlegg som byr på mer enn ok lydgjengivelse og selvfølgelig nok trykk til å gi en bortimot fullverdig blueskonsert hjemme i din egen stue. God lyd gjør det enklere å leve seg inn i musikken og med det lettere å verdsette musikernes ferdigheter. 

Er det film som er mest populært hos deg, har bluesen også her mye å by på. Blues er en musikksjanger som har vært veldig populær og samtidig svært innflytelsesrik gjennom en årrekke. Den rike historien har vært gjenstand for utallige dokumentarserier og filmer som du kan lete deg frem til på nettet og kose deg med, hjemme i din egen stue. 

At bluesmusikere er kjente for sine fargerike liv har ført til at Hollywood har foreviget mang en legende på filmlerretet som inkluderer storfilmer om blant annet: Charlie «Bird» Parker, Billie Holliday og Ray Charles. Filmen om sistnevnte, Ray, vant Oscar da den kom ut i 2004. 

Det kryr av gode bluesbøker

Hvis du er en ekte lesehest og samtidig en bluesfan har du definitivt mye å kose deg med. Opp gjennom årene har det kommet ut et stort antall gode bøker, som er viet denne superpopulære musikksjangeren. Særlig populært er det med biografier om de store navnene som har vært med på å prege bluesen opp gjennom årene. Ikke overraskende er selvbiografien til legendariske B.B. King en bestselger. 

King og hans kjære gitar, Lucille hadde mange eventyr gjennom en lang karriere som varte i bortimot seksti år. I boken om hans liv lærer vi både en utrolig spennende fyr, med et forrykende liv, samt musikkbransjen han opererte i å kjenne. Her spares det ikke på anekdoter fra en kar som var gift to ganger og som fikk minst femten barn med en rekke forskjellige kvinner.

Andre gode bluesbiografier har blitt skrevet om blueskjendiser som Buddy Guy og Billie Holiday. Sistnevntes selvbiografi, Lady Sings the Blues, anses som en av de beste utgivelsene innen sjangeren.

Kos deg hjemme med bluesen

Da gjenstår det bare å finne frem til godstolen for deretter å fordype deg i bluesens verden, hvor det å sette på dine favorittartister på stereoanlegget er et godt sted å begynne. Deretter kommer det: filmer, tv serier og bøker i hopetall.


Ta vare på sangstemmen din

For alle sangere, hobbysangeren eller den profesjonelle, er stemmen det viktigste instrumentet man har. Stemmebåndene gir mye glede, og for noen er det også et levebrød. Derfor er det viktig å ta vare på den. Det er mange faktorer som påvirker stemmen din, og en del av dem bør du unngå helt. For å beholde stemmen klar og fin så lenge som mulig, er det viktig å ta vare på god helse, god lungekapasitet og å være obs på hva man spiser. Visste du at dårlig kosthold og rusvaner kan være med på å ødelegge og forandre stemmen din, kanskje til og med permanent?

Hva bør man unngå for å ta vare på stemmen?

Stemmen kan bli negativt påvirket av mange faktorer. Noen ting kan du ikke unngå, slik som allergier eller eventuelle infeksjoner i hals eller lunger. Det finnes imidlertid også ting du kan gjøre noe med. Skriking og skråling kan gi overbelastning, som kan ødelegge stemmebåndene og i verste fall føre til at du mister stemmen en periode. Alkohol er som kjent ikke noe sunt å innta. I tillegg til å skade både hjerne og andre indre organer, kan det også være skadelig for stemmebåndene. Tobakksrøyk er noe av det verste, og er du avhengig kan du ha mye å hente av å begynne med snus fra snusdirect.

Hvilke sunne vaner kan jeg tilegne meg for sunne stemmebånd?

Det er mange tips tilgjengelig for deg som vil ta vare på din stemme. Det viktigste du kan gjøre før du synger, er å varme opp. Ta stemmen din høyere og høyere, og kraftigere og kraftigere i små steg. Fuktighet er viktig, både i form av drikke og omgivelser med luftfuktighet. Har du et tørt hjem, kan en luftfukter være en god investering. Ta også pauser fra å bruke stemmen. En godt brukt stemme trenger å leges den også. På samme måte som du holder en sliten fot i ro, kan det være lurt å holde stemmen i ro. Husk å ikke bruke stemmen om det gjør vondt!


Opplev ekte blueskonserter hjemme i stua

I en stadig mer digitalisert verden innser folk i ulike bransjer at vi må endre måten vi gjør ting på for å følge med i tiden og være konkurransedyktige. Dette gjelder også artister som i den siste tiden har fått øynene opp for muligheten til å kunne direktestrømme konserter rett hjem i stua til tilhengerne sine. Dette gjør at personer som ikke har mulighet til å komme på den fysiske konserten, fremdeles kan få glede av musikken til favorittbandet sitt – og hva er vel bedre enn det?

Den spellemannsnominerte bluesartisten Ulf Myrvold er en av de som har dratt nytte av denne nye teknologien. Han har spilt i ulike bluesband siden tidlig på 80-tallet og har opptrådt på kjente steder som Rockefeller og Smuget i Oslo.

Andre bluesartister som har utnyttet muligheten for direktestrømming av konserter, er blant annet Lady T Band, et tøft, ekte og varmt liveband satt sammen av fem allsidige musikere med erfaring innen de flest musikksjangere.

I tillegg har Pop-Up Allstar Bluesband, kjent for sitt årelange brennende engasjement for det lokale musikklivet i Møre og Romsdal, satt opp direktestrømming av konserter bestående av en rapsodi av blues, country, soul, og god, gammeldags Rock’n’Roll.

Bildet er «JHS Vintage® AMG1 Acoustic Resonator Guitar f-holes» fra Steve Garry (CC BY 2.0)

Når ble direktestrømming populært?

Takket være teknologiske fremskritt har direktestrømminger blitt stadig mer populært i dagens samfunn, og de aller fleste medier bruker nå en eller annen form for direktestrømming. Det er imidlertid liten tvil om hvilke to industrier det var som sørget for at bruken av direktestrømming skjøt fart: sport og casino. Interessen for disse do industriene er enorm verden over, og muligheten til å kunne se på favorittlaget sitt spille uten å måtte gå på kamp eller spille casino direkte på nett uten å trenge å være fysisk til stede på et casino, har hatt en betydelig innvirkning på strømmeindustrien.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at fotball er en av de mest direktestrømmede sportsgrenene i verden, og både medier og bettingselskaper strømmer kamper fra de store ligaene rundt omkring i verden. Direktestrømming er dessuten svært populært blant e-sport og casinoer, og flere nettbaserte casinoer har kastet seg på denne trenden ved å la deg se alt som skjer, når det skjer, direkte på nettet. Dette betyr at du ikke lenger trenger å fysisk være på et casino for å kunne spille blackjack eller andre spill – nå kan du spille hjemme i stua.

Uansett om du er usikker på når du må trekke i blackjack eller vurderer ulike strategier som kan øke sjansene dine, gir direktestrømming deg nye muligheter og en bedre spillopplevelse. Det spiller heller ingen rolle hvilken «sjanger» du befinner deg i, direktestrømming har noe for alle og enhver. 

Direktestrømming kan gi en økt følelse av nærhet

For mange har innføringen av direktestrømming ført til en økt følelse av nærhet og interaksjon. Det kan være mange grunner til at man ikke ønsker å reise til og oppholde seg på en konsert, enten det er snakk om fysiske funksjonshemmelser, psykiske begrensninger eller andre faktorer som spiller inn. Det å kunne høre på favorittbandet sitt via direktestrømming kan derfor ha en betydelig innvirkning på livene til flere mennesker. Og med dagens avanserte lyd- og bildesystemer er det bare å gjøre seg klar, blokkere ut alle forstyrrelser og nyte favorittsangene – akkurat som om du selv var på blueskonserten.


Noen vanlige utrykk i blues

Her kommer noen vanlige uttrykk knyttet til Blues.

Blues

En musikkform med utgangspunkt i arbeidssanger og Negro spirituals som den afro-amerikanske befolkningen i sørstatene etter hvert satte toner til basert på afrikanske rytmer. Formen er også påvirket av andre folkegruppers folkemusikk.

Tekststrofen besto opprinnelig vanligvis av tre vers, der de to første er like mens det tredje er et svar på de to første. Musikken kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktstrukturen. Bluesen går som oftest i 4/4 dels takt.
Hør på Blues her!

Blåtoner

Blåtone eller «blue note» er betegnelsen på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er noe man finner i be-bop, et bluesuttrykk med særegenhet.

Den egentlige bluenote-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra»strengene å finne den tonen som er ønsket. Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det unntaket.

Tolvtaktstruktur

Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering eller besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock.

Negro spirituals

Negro spirituals, religiøse sanger skapt og sunget av afrikansk-amerikanere i USA i slavetiden og senere. Tekstene bygger på bibelske motiver, især fra jødefolkets lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet.

Noen tekster har dobbel bunn; de dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet. Melodiene og sangstilen har i første rekke afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og veksling mellom solist som improviserer og gruppe som gjentar et fast, rytmisk omkved.

Synkoperte rytmer

Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene.

Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk som jazz, pop og folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk. Synkoper er særlig utbredt innen jazz-musikk; så å si all jazz inneholder synkoper.

Slidegitar

Dette betegner et gitarspill hvor gitaristen benytter en flaske, rør eller lignende på strengene på gitarhalsen. Dette er en vanlig teknikk på steel-gitar og Hawaii-gitar og er svært vanlig innen alle blues sjangere.

Boogie

Betegner en tung blues på elektrisk gitar som har hentet mye av rytmeformen fra jazzens Boogie Woogie stil.

Combo

Combo nyttes som betegnelse på små jazzgrupper med 3-7 medlemmer. Betegnelsen ble særlig brukt i 1940- og 1950-årene for å skille disse gruppene fra stor-bandene.

Jump blues

Dette var primært dansemusikk og en retning innen blues-musikken med et livlig og raskt tempo, vanligvis spilt av små band med saksofon og andre blåseinstrumenter. Den har drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet.

Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Den var populær på 1940-tallet og var en forløper til rhythm & blues og rock and roll. På 1990-tallet kom det en fornyet interesse for jump-blues som en del av en ny oppblomstring av swing.

Delta blues

Delta blues er en av de tidligste blues-stilartene. Stilen oppstod rundt bomullsmarkene i Mississippi-deltaet i USA. Slide-gitar og munnspill var de dominerende instrumentene i denne tidlige, rurale blues-stilen, med slidegitar som varemerke. Tekstene kunne være alt fra selvgranskende og inderlige til lidenskapelige og heftige.


Stevie Ray Vaughan – bluesgitarist i verdensklasse

Skal du høre på ekte blues, bør du sjekke ut musikken som ble til for over 50 år siden. Mange artister av Blues Musikk var aktive mellom 1930-1970, men fremdeles er Blues en svært populær sjanger.

En av de som utviklet den amerikanske blues var Stevie Ray Vaughan. Han var en gitarvirtuos og fantastisk bluesartist som underholdt millioner verden over. Til og med til Norge kom han hele 7 ganger. Men du vil ikke få oppleve han live lenger, for han gikk bort i 1990, bare 35 år gammel. En tragisk helikopterulykke ble Stevie sin bane, som så mange andre bluesartister opp gjennom tiden.

Stevie Ray Vaughan spilte en rotfestet blues, med elementer fra country, jazz og rock. Det er rytme, skalaer og inspirasjon fra de store bluesheltene som Otis Rush, Muddy Waters og Jimi Hendrix. Det han klarte å få ut av strengene på sin Fender Stratocaster i en alder av bare 7 år, skal visstnok være helt utrolig. Han var kjent for sitt følsomme gitarspill som dirret av ekte engstelse, sorg og lidenskap, akkurat som en blueslåt fortjener.

Senere ble han oppdaget og spilte på undergrunnsscener i Austin, Dallas og andre steder. Men han var bare 14 år ennå, likevel spilte han med de beste bluesartistene i landet.

Band etter band

Den unge Stevie ble tatt inn i varmen av stadig nye band, noe som førte til at han tidlig fikk erfaring og mye spilletid. Han utviklet stadig vekk sine ferdigheter på gitaren, som både kunne være en Fender og en Gibson for den saks skyld. Ofte hadde han kallenavn på gitarene sine, slik som for eksempel Number One og Main!

Akustisk gitar spilte han også, for eksempel en 12-strengers Guild F-klasse.

Dermed ble bluesen han spilte nært knyttet til rocken som stadig var på fremmarsj i disse årene. En av hans største inspirasjonskilder var også den da avdøde Jimi Hendrix.

Verden for sine føtter

Som amerikansk artist med gitar beveget han seg også inn i countryen. Dette markedet var enormt og er fortsatt stort, selv utenfor landegrensene. Det var først da han ble med Nightcrawlers at karrieren hadde satt seg, og da var Stevie knapt 18 år gammel.

Med Paul Ray and the Cobras jammet han blues på utesteder og konserter landet rundt. Vaughan startet etter hvert Double Trouble, med sine venner fra the Cobras.

Vaughan kom stadig i bedre selskap og opptrådte på Montreux Jazz og flere andre store festivaler. Selv uten kontrakt ble han festivalenes midtpunkt, og etter flere utrolige konserter var det klart for gjennombrudd.

Det var nemlig en jamming-sesjon som varte hele natta med kjente producere som gjorde utslaget. Nå var Stevie Ray på alle lepper i eliten av blues.

Ikke lenge etter ringte David Bowie! På Let`s Dance albumet er det Stevie som trakterer gitaren.

Når sant skal sies ble suksessen til Stevie kortvarig. Selv om han ble en megastjerne i USA, forble han er artist over dammen. Likevel var han i Norge 7 ganger, og hadde 3 konserter til på listen.

I 1990, etter en gig forlot gruppen stedet i helikopter. Dette ble Stevie Ray Vaughan siste reis. Som så mange andre artister slet han med alkohol og rus, selv om dette ikke hadde noe med ulykken å gjøre.

I dag lever minnet om Stevie Ray Vaughan i beste velgående. Reese Wynans som selv spilte i Double Trouble, kom i 2019 ut med en soloplate som han dedikerer til sin gamle venn og kollega. På plata spiller artister som Jon Bonamassa, Jack Pearson, Warren Hayes og flere bandmedlemmer fra det gamle bandet startet opp av Stevie Ray selv.