Se for deg at du kommer hjem fra jobb, det har vært en lang og stressende dag og det eneste du kunne tenke deg er å slappe av og ta livet med ro og hva gjør du da? jo, du setter på blues og synker godt til rette i godstolen.

Blues har nemlig en helt spesiell egenskap som får selv de mest stressede blant oss til å koble omverdenen bort. Dessverre er det mange som tenker på blues som en trist og klagende musikksjanger, men det er det ikke etter vår mening. Når vi hører på blues tenker vi på glede, fest og moro samtidig som det gir oss muligheten til å reflektere over eget liv.

Jo bedre høyttalere, jo bedre blues

Blues hører ikke bare hjemme på konserter og festivaler. I dag lytter man på blues til alle anledninger, enten det er snakk om begravelse, vinkveld med venner, bakgrunnsmusikk når du spiller på https://www.casino-pa-natet.net/, strikker sokker til barnebarna eller hva det måtte være, så vil blusen garantert sette den riktige stemningen. Det beste av alt er at man ikke trenger det siste nye innen stereoanlegg for å nyte deilig bluesmusikk.

Det er imidlertidig ikke til å legge skjul på at bluesklangen blir noen hakk bedre jo mer du investerer i høyttalere. Når lyden er riktig god, blir det også mye enklere å leve seg inn i musikken og verdsette detaljer som aldri vil komme ut av de rimeligste anleggene. Så dette bør du tenke på neste gang du skal gå til innkjøp av en ny stereo til hjemmet.

Blues så dagens lys i tiden fra det 19 til det 20 århundre og vokste raskt i popularitet. I dag er denne sjangeren mer populær enn noen gang før og særlig hos den eldre generasjonen. Selv om blues har et stort nedslagsfelt ser det dessverre ikke ut til at dagens ungdom, spesielt her til lands, viser noen særlig interesse for: B. B. King, Bessie Smith, Lightnin’ Hopkins og andre kjente og kjære bluesartister. Heldigvis står det bedre til i andre land, som i USA der det allerede i ung alder er vanlig å gå på kurs for å lære seg å spille blues på gitar og andre instrumenter. 

Festivaler bidrar til å øke bluesens popularitet

Det finnes en rekke bluesfestivaler i Norge der man kan nyte blues av god kvalitet og hvert år kommer flere internasjonale artister til landet for å vise hva de er gode for. Blant de store festivalene kan vi nevne: Melhus bluesfestival, Notodden Blues Festival og Hemnes Jazz & Blues Festival. Dette er alle festivaler som går over flere dager og som tiltrekker seg tusenvis av deltakere fra hele landet, fulle av forventinger og på utkikk etter å kose seg maksimalt.

Det finnes også flere mindre festivaler som er verdt å få med seg og disse er gjerne noe mer intime. Takket være spredningen av festivaler holdes bluesentusiasmen i live og mange blir på en måte så forelsket i sjangeren og stemningen, at de vender tilbake år etter år. Bluesen har hele fremtiden foran seg, så dersom du ennå ikke har gitt sjangeren den oppmerksomheten den fortjener, er det aldri for sent å begynne.

Mange setter bere mer og mer pris på å hygge seg hjemme. Ja, det er selvsagt stas med festivaler og konserter, men det å bare lene seg tilbake i sofaen, med eller uten noen man er glad, i er sannelig ikke verst det heller. Utvalget av underholdning man kan nyte hjemmefra er helt enormt. Bluesmusikk fra alle verdenshjørner og mange årtier kan hentes frem og strømmes og du kan se bluesdokumentarer og filmer om blueslegendenes liv. Selvfølgelig kan du også kan fråtse i spennende bøker om bluesens historie og alle de viktigste bluespionerne. 

Mens bluesen durer på anlegget kan du også hygge deg med alt fra strikking til kryssord samt en og anne god spenningsroman eller du kan spille spill på din telefon. Dette inkluderer selvsagt online casino som du nå også kan spille, uten å måtte melde deg inn. Se bare her: www.no-account-casino.com/no/ I tillegg kommer mer sosiale aktiviteter som: å spille klassiske bordspill, invitere gjester til middag og alt mulig annet.

Hjemmekinoen er bluesens beste venn

Du trenger ikke verdens beste stereo for å kose deg hjemme med bluesmusikk. Allikevel er det mer enn litt stas å høre på de gamle mestrene, og de nye stjernene, på et anlegg som byr på mer enn ok lydgjengivelse og selvfølgelig nok trykk til å gi en bortimot fullverdig blueskonsert hjemme i din egen stue. God lyd gjør det enklere å leve seg inn i musikken og med det lettere å verdsette musikernes ferdigheter. 

Er det film som er mest populært hos deg, har bluesen også her mye å by på. Blues er en musikksjanger som har vært veldig populær og samtidig svært innflytelsesrik gjennom en årrekke. Den rike historien har vært gjenstand for utallige dokumentarserier og filmer som du kan lete deg frem til på nettet og kose deg med, hjemme i din egen stue. 

At bluesmusikere er kjente for sine fargerike liv har ført til at Hollywood har foreviget mang en legende på filmlerretet som inkluderer storfilmer om blant annet: Charlie «Bird» Parker, Billie Holliday og Ray Charles. Filmen om sistnevnte, Ray, vant Oscar da den kom ut i 2004. 

Det kryr av gode bluesbøker

Hvis du er en ekte lesehest og samtidig en bluesfan har du definitivt mye å kose deg med. Opp gjennom årene har det kommet ut et stort antall gode bøker, som er viet denne superpopulære musikksjangeren. Særlig populært er det med biografier om de store navnene som har vært med på å prege bluesen opp gjennom årene. Ikke overraskende er selvbiografien til legendariske B.B. King en bestselger. 

King og hans kjære gitar, Lucille hadde mange eventyr gjennom en lang karriere som varte i bortimot seksti år. I boken om hans liv lærer vi både en utrolig spennende fyr, med et forrykende liv, samt musikkbransjen han opererte i å kjenne. Her spares det ikke på anekdoter fra en kar som var gift to ganger og som fikk minst femten barn med en rekke forskjellige kvinner.

Andre gode bluesbiografier har blitt skrevet om blueskjendiser som Buddy Guy og Billie Holiday. Sistnevntes selvbiografi, Lady Sings the Blues, anses som en av de beste utgivelsene innen sjangeren.

Kos deg hjemme med bluesen

Da gjenstår det bare å finne frem til godstolen for deretter å fordype deg i bluesens verden, hvor det å sette på dine favorittartister på stereoanlegget er et godt sted å begynne. Deretter kommer det: filmer, tv serier og bøker i hopetall.

For alle sangere, hobbysangeren eller den profesjonelle, er stemmen det viktigste instrumentet man har. Stemmebåndene gir mye glede, og for noen er det også et levebrød. Derfor er det viktig å ta vare på den. Det er mange faktorer som påvirker stemmen din, og en del av dem bør du unngå helt. For å beholde stemmen klar og fin så lenge som mulig, er det viktig å ta vare på god helse, god lungekapasitet og å være obs på hva man spiser. Visste du at dårlig kosthold og rusvaner kan være med på å ødelegge og forandre stemmen din, kanskje til og med permanent?

Hva bør man unngå for å ta vare på stemmen?

Stemmen kan bli negativt påvirket av mange faktorer. Noen ting kan du ikke unngå, slik som allergier eller eventuelle infeksjoner i hals eller lunger. Det finnes imidlertid også ting du kan gjøre noe med. Skriking og skråling kan gi overbelastning, som kan ødelegge stemmebåndene og i verste fall føre til at du mister stemmen en periode. Alkohol er som kjent ikke noe sunt å innta. I tillegg til å skade både hjerne og andre indre organer, kan det også være skadelig for stemmebåndene. Tobakksrøyk er noe av det verste, og er du avhengig kan du ha mye å hente av å begynne med snus fra snusdirect.

Hvilke sunne vaner kan jeg tilegne meg for sunne stemmebånd?

Det er mange tips tilgjengelig for deg som vil ta vare på din stemme. Det viktigste du kan gjøre før du synger, er å varme opp. Ta stemmen din høyere og høyere, og kraftigere og kraftigere i små steg. Fuktighet er viktig, både i form av drikke og omgivelser med luftfuktighet. Har du et tørt hjem, kan en luftfukter være en god investering. Ta også pauser fra å bruke stemmen. En godt brukt stemme trenger å leges den også. På samme måte som du holder en sliten fot i ro, kan det være lurt å holde stemmen i ro. Husk å ikke bruke stemmen om det gjør vondt!

Her kommer noen vanlige uttrykk knyttet til Blues.

Blues

En musikkform med utgangspunkt i arbeidssanger og Negro spirituals som den afro-amerikanske befolkningen i sørstatene etter hvert satte toner til basert på afrikanske rytmer. Formen er også påvirket av andre folkegruppers folkemusikk.

Tekststrofen besto opprinnelig vanligvis av tre vers, der de to første er like mens det tredje er et svar på de to første. Musikken kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktstrukturen. Bluesen går som oftest i 4/4 dels takt.
Hør på Blues her!

Blåtoner

Blåtone eller «blue note» er betegnelsen på et irregulært intervall i dur- eller moll-skalaen. Fenomenet finnes i all folkemusikk. I jazz blir blåtone ikke spesielt notert. En orienterer seg etter øret, det vil si etter naturtoneskalaen eller overtonerekka.

I en bluesskala tilsvarer blåtone omtrent en liten ters, forminsket kvint og en liten septim og er de notene som skiller bluesen fra annen musikk. Den forminskete kvinten er noe man finner i be-bop, et bluesuttrykk med særegenhet.

Den egentlige bluenote-tonen som gir den spesielle «bluesfeelingen», ligger midtveis mellom dur- og moll-tersen, og kan ofte kalles «halvhøy». Blåse- og strengeinstrumenter gjør det mulig gjennom blåseteknikk eller ved å «dra»strengene å finne den tonen som er ønsket. Den eksakte tonehøyden må lyttes fram. Blåtoner lar seg utføre på alle blåseinstrumenter, de fleste strengeinstrumenter og vokal. Pianoet er det unntaket.

Tolvtaktstruktur

Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering eller besifring innenfor blues-sjangeren. Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock.

Negro spirituals

Negro spirituals, religiøse sanger skapt og sunget av afrikansk-amerikanere i USA i slavetiden og senere. Tekstene bygger på bibelske motiver, især fra jødefolkets lidelser slik de skildres i Det gamle testamentet.

Noen tekster har dobbel bunn; de dreier seg ikke bare om det kristne håp, men like mye håpet om å unnslippe slaveri og ufrihet i dette livet. Melodiene og sangstilen har i første rekke afrikanske røtter med synkoperte rytmer, blåtoner og veksling mellom solist som improviserer og gruppe som gjentar et fast, rytmisk omkved.

Synkoperte rytmer

Synkope er et begrep i musikk for å beskrive en rytme som faller mellom grunnslagene i en takt. En 4/4-takt har 4 grunnslag på hver fjerdedel (tell 1-2-3-4). Over dette kan det spilles, synges eller danses en synkopert rytme. Det vil si at rytmen havner mellom disse grunnslagene og skaper en betoning av en lett del av takten. Dette skaper en effekt av at rytmen blir forskjøvet i forhold til grunnslagene.

Rytmen kommer tidligere eller senere enn «forventet». Synkope er meget utbredt i all form for rytmisk musikk som jazz, pop og folkemusikk, men forekommer også i klassisk musikk. Synkoper er særlig utbredt innen jazz-musikk; så å si all jazz inneholder synkoper.

Slidegitar

Dette betegner et gitarspill hvor gitaristen benytter en flaske, rør eller lignende på strengene på gitarhalsen. Dette er en vanlig teknikk på steel-gitar og Hawaii-gitar og er svært vanlig innen alle blues sjangere.

Boogie

Betegner en tung blues på elektrisk gitar som har hentet mye av rytmeformen fra jazzens Boogie Woogie stil.

Combo

Combo nyttes som betegnelse på små jazzgrupper med 3-7 medlemmer. Betegnelsen ble særlig brukt i 1940- og 1950-årene for å skille disse gruppene fra stor-bandene.

Jump blues

Dette var primært dansemusikk og en retning innen blues-musikken med et livlig og raskt tempo, vanligvis spilt av små band med saksofon og andre blåseinstrumenter. Den har drivende rytmer og ropende, svært synkopert vokal som synger jordnære, ofte komiske tekster om det moderne bylivet.

Ulikt de fleste andre blues-sjangere, brukes gitar kun i rytmeseksjonen. Den var populær på 1940-tallet og var en forløper til rhythm & blues og rock and roll. På 1990-tallet kom det en fornyet interesse for jump-blues som en del av en ny oppblomstring av swing.

Delta blues

Delta blues er en av de tidligste blues-stilartene. Stilen oppstod rundt bomullsmarkene i Mississippi-deltaet i USA. Slide-gitar og munnspill var de dominerende instrumentene i denne tidlige, rurale blues-stilen, med slidegitar som varemerke. Tekstene kunne være alt fra selvgranskende og inderlige til lidenskapelige og heftige.

Jeg husker det som om det var i går: Den lille bluesfestivalen som fant sted på en sjarmerende scene ved elvebredden. Atmosfæren var varm og avslappet, og folk satt tett i tett på gresset, nippe til noe kaldt i plastglass, mens tonene fra en gitar smøg seg gjennom lufta. Jeg var der alene, ikke fordi jeg manglet venner, men fordi jeg trengte et lite pusterom fra hverdagen. Det var noe med musikken, solnedgangen og lyden av elva som gjorde at jeg følte meg fri og åpen for hva kvelden kunne bringe.

Jeg sto ved en bod som solgte håndlagde smykker da han plutselig kom bort. Det var ikke noe ekstraordinært ved situasjonen i seg selv, men det var noe ved måten han smilte på, en naturlig vennlighet, som gjorde at jeg hilste tilbake uten å nøle. Han hadde kort, lyst hår, en løs skjorte og en avslappet holdning. Vi begynte å snakke om musikken, om gitaristen på scenen, om hvor vi kom fra, og jeg merket raskt at samtalen fløt lett.

Det var ingen antydning om store løfter eller dype intensjoner. Ingen av oss sa noe om fremtiden eller ønsket noe mer enn øyeblikket. Kanskje det var nettopp det som gjorde stemningen så behagelig. Vi endte opp med å ta en liten runde rundt på festivalområdet, tok en øl ved en av bodene som solgte lokal mikrobrygget drikke, og lyttet sammen til et par låter. Han fortalte meg historier om ulike festivaler han hadde vært på, om en lang reise han nylig hadde tatt, mens jeg delte små anekdoter fra mitt eget liv, min egen by og mine hobbyer.

Etter hvert satte vi oss ned på et teppe han hadde med, ikke altfor langt fra scenen. Det var som om musikken, menneskene, lukten av varm sommer og elvebris blandet seg til en myk bakgrunn av trivsel. Vi lente oss litt mot hverandre for å snakke, men uten at det føltes presset eller forpliktende. Det var bare to mennesker som fant tonen der og da, i en slags midlertidig boble av tid, fri for bekymringer.

Da festivalen nærmet seg slutten, og lysene på scenen ble svakere, reiste vi oss og ruslet rolig mot utgangen. Vi utvekslet telefonnumre, men ingen av oss lovet noe. Kanskje skulle vi treffes igjen, kanskje ikke. Vi ga hverandre et kort, men varmt farvel. Jeg husker fortsatt følelsen jeg hadde da jeg gikk derfra: en blanding av ro, tilfredshet og en slags takknemlighet for at jeg hadde møtt et menneske som minnet meg på at fine øyeblikk kan oppstå hvor som helst, når som helst, helt uten forventninger eller krav.

Det var min casual dating-historie på bluesfestivalen – enkel, mild og likevel givende. En kveld der musikk, stemning og to ukjente sjeler skapte et lite minne jeg ennå kan smile over.

Å leve i en tid der dating har blitt stadig mer uforpliktende, med en rekke digitale plattformer som legger til rette for raske treff og kortvarige møter, kan for mange føles som en frihet. Det er enkelt å koble seg på, finne noen som er interessert, og nyte øyeblikket uten store forpliktelser. Men denne friheten har også en bakside: morrabluesen. Det er den litt tomme følelsen som kan sette inn morgenen etter et uforpliktende møte, når alt virker litt gråere og mer meningsløst enn kvelden før.

Morrablues handler ikke nødvendigvis om anger over selve handlingen, men om en emosjonell tomhet som kan oppstå etter en natt med tilsynelatende intimitet og kontakt. Den varsler om at selv om kvelden var fylt med latter, kjærtegn og tilsynelatende tilfredsstillelse, kan man våkne opp neste dag med en gnagende følelse av at noe mangler. Det er som å spise en stor porsjon hurtigmat på impuls – det smaker godt der og da, men gir sjelden varig metthetsfølelse eller næring.

Hvorfor oppstår denne morrabluesen? En forklaring kan være at mennesket, dypest sett, ofte søker tilhørighet og trygghet, selv om det i et gitt øyeblikk kan virke fristende å holde seg til det uforpliktende. Man kan prøve å overbevise seg selv om at man er fornøyd med kun det fysiske, men kropp og sinn er komplekse størrelser. Den seksuelle handlingen kan skape en midlertidig intim sfære, der hormoner og oksytocin gjør at man føler nærhet. Når den andre personen drar og stillheten senker seg, kan det bli tydelig at det ikke er noen stabil grunnmur. Dermed kommer følelsen av tomhet, som en slags følelsesmessig bakrus.

Det er heller ikke alle som opplever morrabluesen som en dominerende følelse. Noen klarer fint å nyte øyeblikket uten å bli preget dagen etter. For dem kan uforpliktende dating fungere utmerket som en del av en livsstil der man verdsetter frihet og variasjon. Men det er viktig å huske at mennesker er forskjellige. For de som er emosjonelt sårbare eller i en periode av livet der de søker bekreftelse, kan den uforpliktende kontakten skape en sårbarhet. Når bekreftelsen forsvinner med den andre personens avgang, står man igjen med ubesvart lengsel, noe som kan manifestere seg som morrablues.

En annen faktor kan være forventninger. Selv om man rasjonelt sett vet at kvelden ikke skulle føre til noe mer, kan underbevisstheten likevel ha håpet på et lite tegn på gjentakelse, en melding, eller en invitasjon. Når disse forventningene ikke innfris, kommer skuffelsen. Denne kontrasten mellom kveldens hygge og morgenens realitet kan forsterke følelsen av meningsløshet. Det er som å våkne fra en drøm som føltes god der og da, men som visnet bort i møtet med dagslyset.

Hvordan håndtere morrabluesen? Noen strategier kan være å justere egne forventninger, være bevisst på hvorfor man velger uforpliktende dating, og ikke minst sørge for at man tar vare på seg selv også utenom disse korte møtene. Kanskje handler det om å skape balanse, ikke basere sin hele og fulle bekreftelse på bekjentelser i nattemørket, men bygge et nettverk av venner, interesser og prosjekter som gir varig mening. På den måten kan man kanskje møte morgenen med litt mer stabilitet, selv om kvelden var løs og flyktig.

Det er også verdt å minne seg selv på at morrabluesen ikke nødvendigvis er et tegn på at noe er galt, men heller en påminnelse om at man har emosjonelle behov. Kroppen og sinnet roper kanskje på noe mer holdbart enn en kortvarig flørt. Å lytte til disse signalene kan føre til at man stiller seg selv noen spørsmål: Er jeg egentlig fornøyd med denne livsstilen? Er det noe jeg savner? Finnes det en annen måte å omgås mennesker på som føles mer givende i lengden?

I en verden der mange lever mobile, fleksible liv, og der uforpliktende dating kan være en naturlig del av singeltilværelsen, er det ikke rart at man av og til våkner med en litt stikkende følelse i brystet. Morrabluesen er da kanskje ikke annet enn en menneskelig reaksjon på en situasjon som ikke alltid dekker hele vårt emosjonelle behov. Ved å erkjenne denne følelsen og ta den på alvor, kan man kanskje finne en vei videre – enten ved å akseptere morrabluesen som en del av pakken, eller ved å søke mer varige og meningsfylte forbindelser.

Blues Musikk forflyttet seg nok på ett tidspunkt fra landsbygda og inn til de store byene. For blues er de fattiges musikk, taktfull og ofte full av smerte og lengsel. Men da den senere ble allemannseie, var det i de store byene den ble spilt flittigere enn noen gang.

Deretter ble blues påvirket av og influencer til flere andre musikksjangre, slik som soul, jazz, folkemusikk som country og bluegrass, rock og lignende.

Det var ofte strengeinstrument som ble brukt tidlig i bluesens historie, slik som banjo og gitar, men alt fra piano til trekkspill er ofte mulig å bruke.

Vi snakker selvfølgelig om byer som New York, Detroit, Chicago, Philadephia også videre, men nå skal vi se på noen byer i Norge. Byene har årlige bluesfestivaler som vi har kjenskap til.

Oslo bluesfestivaler

Foruten de to Bluescruisene som går fra Oslo i april og oktober, er det en festival vi kan nevne. Det er Oslo Jazzfestival, med mange bluesinnslag hvert år. Selv om den har fokus på jazz, er den nevnt i  Bluesnews sin oversikt over bluesfestivaler i Norge.

Mange av elementene i jazz går også igjen i blues, selv om det tradisjonelt sett brukes ulike instrumenter i de to sjangrene. Dessuten mener man at jazz utviklet seg fra blant annet blues, og ikke omvendt.

Rett utenfor Oslo avholdes  Flisby`n Bluesfest hvert år. Det er i Lillestrøm i begynnelsen av september. Dette er en liten bluesfestival, selv om de drar artister som Knut Reiersrud og Dana Fuchs.

Bergen bluesfestivaler

I Bergen er bluesmiljøet sterkt og det arrangeres flere festivaler tilegnet musikken gjennom året. Den Lille Bluesfestivalen starter året fra Madam Felle scenen. Senere på året arrangeres også Sommerbluesen her.

I juni går Bergenfest av stabelen, med mange tusen tilskuere hvert år. Festivalen foregår på Bastionen Scene, Borggården og Grieghallen. På Bergenfest kommer det også mange andre kjente artister som skaper en symbiose av musikk og opplevelser.

Trondheim bluesfestivaler

I Trondheim fins det flere festivaler, en av dem dedikert til bluesen, nemlig Nidaros Bluesfetival. Dette er en innendørs festival for bluesentusiaster av alle slag. Det er Royal Gaarden Hotel som er vert for festivalen som avholdes i april.

Drar man rett utenfor Trondheim, kommer man til det lille stedet Hell, og her finner man en av Norges beste Bluesfestivaler, Blues in Hell. Skal du allikevel tilbake til Oslo, kan du få med deg utsøkt blues før du setter deg på fly eller tog i gangavstand fra festivalområdet.

Fredrikstad og Notodden

Ja disse to byene må nevnes i denne sammenheng. Fredrikstad fordi det finnes et godt bluesmiljø her, noe som viser seg i Bluescamp, en festival som går av stabelen i august hvert år. Nøysom Gård er stedet, og her får man lokal blues blandet med europeisk blues.

Notodden Blues Festival er Norges hovedscene for bluesgjennom mange år. Starter 1.august i den sagnomsuste Hovigs Hangar. Hovig Hangar er opprinnelig et radioprogram om blues, etablert av Geir Hovig, en bluesentusiast av det sjeldne slaget.

Festivalen varer tre dager til ende, og fylles med blues fra kjente internasjonale og lokale artister. Walter Trout og Jack Broadbent er to av mange artister på listen i år.

Festivaler hele året

Norge er et festivalland, og bare i klassen for blues fins det over 40 å velge mellom. Det er ganske mye blues for en liten befolkning. I tillegg fins det hundretalls av andre festivaler som har bluesinnslag.

Tiden er inne for å like blues, bli kjent med de ulike stilartene innenfor blues, artistene nå og da, inspirasjon og utvikling. Blues er i stadig endring slik som alt annet. Men en ting er sikkert, en bluesfestival finner sted nå eller ganske snart et sted i landet.

Blues har flere æresbevisninger som også mange andre musikkarter verden over har. Mest kjent for blues musikk er The Blues Music Award og Blues Hall of Fame. Disse to institusjonene forvaltes av The Blues Foundation, en non-profitt organisasjonen som har som formål å fremme bluesmusikk. I statuttene til The Blues Foundation heter det, fritt oversatt at:

«Vår oppgave er å i vare ta og sikre blues arven, feire blues innspillinger og framføringer og bred forståelse og kunnskap om blues i hele verden for å sikre fremtiden til denne unike formen for amerikansk kunst.»

Om The Blues Music Awards

Prisutdelingen av «The Blues Music Awards» startet i ikke før i 1980. Prisen blir regnet som den høyeste utmerkelsen som en utøver eller komponist av blues kan oppnå i hele verden.

Opprinnelig het prisen W.C. Handy-prisen til minne om William Christopher Handy, en amerikansk blues- og jazzmusiker, ofte benevnt «The father of blues» for sine kjente komposisjoner.

Prisen skiftet navn i 2006 ikke minst for å oppnå større internasjonal oppmerksomhet. Prisen blir utdelt i Memphis, USA hvert år. Det er også her The Blues Foundation er lokalisert.

I 2018 ble det utdelt priser i to nye kategorier, slik at det nå er 26 ulike priser i alt.

Det deles ut pris for beste album innen flere grener, for eksempel:
– Beste mannlige og kvinnelig vokalist
– Beste traktering av instrument
– Årets beste band

Blues Hall of Fame er et galleri for artister og andre som har gi tilhørerne viktige bidrag til bluesmusikken. De innvalgte tilhører en av fem kategorier: Utøvere, enkeltpersoner som bidrar uten at de er direkte utøvere av musikken, Classic of Blues litteratur, Classic of Blues-sang innspilling og Classic of Blues-album.

Det er ingen nominasjonsprosess for å bli valgt inn, en komite møtes om høsten og diskuterer seg frem til kandidater til de ulike kategorien, som de senere stemmer over. Antallet nominasjoner kan derfor variere fra år til år. 

Blues Hall of Fame

Da galleriet ble åpnet, ble i alt 20 personer innlemmet i  The Hall of Fame. Når man ser på navnene, kjenner en igjen de 4 klassiske bluesartistene uthevet:

Big Bill Broonzy, Willie Dixon, John Lee Hooker, Lightnin’ Hopkins, Son House, Howlin’ Wolf, Elmore James, Blind Lemon Jefferson, Robert Johnson, B.B. King, Little Walter, Memphis Minnie, Muddy Waters, Charley Patton, Jimmy Reed, Bessie Smith, Otis Spann, T-Bone Walker, Sonny Boy Williamson I., Sonny Boy Williamson II.

I dag omfatter listen om lag 150 personer og band i kategorien utøvere.
Det kan nevnes at i 1982 ble Ray Charles også innlemmet, i 1991 Billie Holiday, i 2003 Fats Domino og i 2015 Eric Clapton. I de senere år har også de andre kategoriene fått betydelig mer oppmerksomhet. 

Norske Blues priser

Det er ikke bare i utlandet det deles ut priser i bluesmusikkens ånd. Notodden blues festivals Bluespris er et eksempel på en norsk pris. Prisen deles ut til enkeltpersoner, band eller organisasjoner som har utmerket seg spesielt I å fremme musikkformen blues.

NBFs Bluespris inneholder en statuett, og en pengesum på kr 20 000. Prisen er et ledd i NBFs strategi for å gi musikkformen blues økt kvalitet og prestisje. Prisen ble delt ut for første gang i 1991.
Den første som mottok prisen var Scandinavian Blues Association. Siden da har kjente artister som blant annet Vidar Busk, Knut Reiersrud og Kristin Berlund mottatt prisen.

I tillegg til å gå til utøvere deles prisen også ut til instanser, personer og organisasjoner som har vært med å fremme interessen for Bluesmusikk i Norge. Som eksempler på det siste kan nevnes Notodden kommune og Medlemsforeningen Notodden Blues Festival.
Det er også verdt å nevne at Spellemannsprisen har en egen kategori for blues.

Det finnes mange filmer om bluesmusikk og bluesartister. Vanligvis forteller de historier som kunne ha vært sanne, eller lignende fortellinger basert på virkelige hendelser. Blues på film kan omhandle livets harde skole, det å vokse opp og aksepteres for dem man er.

Her skal vi se nærmere på to av dem henholdsvis Lady Sings the Blues og The Blues Brothers. Dette er to svært forskjellige filmer.
Den første filmen, Lady Sings the Blues, er en dokumentar over om artistens liv, mens den andre er en komedie med mye blues musikk og hvor mange kjente bluesartister deltar.

Lady Sings the Blues

Lady Sings the Blues, en amerikansk film fra 1972, handler om livet til Billie Holiday, men er en ganske fri versjon i forhold til virkeligheten. I hovedrollen som Billie Holiday spiller sangerinnen Diana Ross.

I filmen følger vi Billie fra hun i 1928 arbeidet på et bordell i Baltimore. Etter å ha blitt voldtatt rømmer hun hjem til moren som skaffer henne jobb som rengjøringshjelp på et annet bordell I Harlem. Billie blir lei av å skrubbe gulv for dårlig betaling og begynner et liv som prostituert i stedet. Hun finner snart ut at dette ikke er noe liv å satse på og begynner en karriere som sanger. Det er ikke med suksess fra begynnelsen av.

Etter en tid blir hun oppdaget av brødrene Hanley, som engasjerer henne til en turné i sørstatene. Det er på denne turen hun blir vitne til lynsjingen av en afro-amerikansk mann. Resultatet av dette blir den meget kontroversielle sangen « https://no.wikipedia.org/wiki/Strange_Fruit_(sang) Strange Fruit». Det er på denne turneen hun begynner med stoff. Misbruket utvikler seg raskt til etter en kollaps en tidligere beundrer Louis McKay tar hånd om henne.

Etter at de har returnert til New York greier Louis i samarbeid med Reg Hanley å arrangere en radiodebut for Billie. Dette blir det imidlertid ikke noe av da en av stasjonens hovedsponsorer ikke ønsket opptreden av svarte artister. Det hele ender med katastrofe for Billie som igjen begynner med stoff og alkohol. Dette fører til slutt til brudd med Louis.

Hun vender tilbake til nattklubblivet med økende forbruk av alkohol og stoff. Da hennes mor dør legger hun seg inn for avrusning, men hun har ikke midler nok til å gjennomføre en kur. Louis blir igjen redningen, men akkurat som alt ser lyst ut blir Billie arrestert for besittelse av narkotika.
Etter at Louis begir seg av gårde til New York for å prøve å arrangere en konsert i Carnegie Hall for henne, tar stoffbruket helt overhånd. Hun gjennomfører en suksessrik konsert, men blir arrestert på nytt. Filmen omhandler hennes kamp mot avhengigheten og suksessen.

The Blues Brothers

The Blues Brothers er en amerikansk actionkomedie og eventyrfilm fra 1980. The Blues Brothers handler om to kriminelle halvbrødre som prøver å samle inn en stor sum penger for å redde et barnehjem fra konkurs. De avholder en veldedighetskonsert der de selv er hovedattraksjonen, men veien dit viser seg å bli både farlig og actionfylt.

Til slutt har de både politi og andre grupper i hælene og det helt utvikler seg til en vanvittig biljakt. Det er John Belushi og Dan Aykroyd som er i rollene som smågangstere. Filmen inneholder mye musikk og crazy-komikk. The Blues Brothers ble raskt regnet som en kultfilm, og anses i dag for en av de beste filmene i denne sjangeren.

I filmen deltar kjente blues -og jazzmusikere som Aretha Franklin, James Brown, Cab Calloway, Ray Charles and John Lee Hooker.
En oppfølger The Blues Brothers ble laget i 1998, men til tross for mange kjente artister og god musikk ble denne filmen ingen stor suksess.

Moderne Blues Musikk er ofte en kombinasjon av flere sjangre, men der det særegne lydbilde fra Blues Musikk alltid følger med. Det er en blanding av Blues og Rock, Blues og Jazz og Blues med World Musikk inspirert.

Og Blues er mer inntrengende enn man først skulle tro. Hører man godt etter finner vi elementer av Blues overalt.

Hvilke band er det som har hatt mest å si på musikkfronten de siste årene er det likevel delte meninger om.

Her skal vi se på noen skikkelig populære Bluesband.

The Black Keys

Med den store slageren Gold on the Cieling, ble for alvor alle øyne fokusert på det Ohio-baserte bandet fra Akron. For i mange år hadde de underholdt og spill som et undergrunnsband på barer og festivaler, samtidig som de utgav album.

The Black Keys kombinerer Blues og Rock, der bluesen for uttrykk gjennom gitar og trommer. Oppveksten var preget av tøffe tak, selv om frontfigurene Dan og Patrick stadig spilte bedre sammen. Via det skrapte plateselskapet Alive ble fattige spillejobber til verdenssuksess på noen år.

Blues og andre musikkstiler går hånd i hånd, noe som også førte til at The Black Keys også har samarbeidet med rapartister som Mos Def, Ludacris og ol` Dirty Bastard. Bluesinspirasjon kommer til syne i flere sammenhenger, slik som deres åttende album kalt Turn Blue.

Bandet spiller en rå rocka blues som er påvirket av artister som Junior Kimbrough, Bobby Johnson og andre.

The White Stripes

The White Stripes er et annet tomanns-band med suksess. Stor påvirkning fra Blues Musikk har de også. De slo igjennom rundt 2002 med en musikk som var en lett blanding av garage og blues med en svært minimalistisk stil, både lydmessig og som trendsettere. Med Seven Nation Army tok The White Stripes verden med sin sinte og rå musikk.

Bandet består av Jack og Meg, improvisatorer som aldri holdt like konserter. Med Blues Musikk som basis for sin egen musikk, er det ikke en sjanger som kan utelates. Inspirasjonskilder var bluesartister som Willie McTell og Son House for å nevne noen. Målet var å skape et så rått lydbilde som mulig, med hjelp av tre instrumenter, gitar, trommer og piano. Fengende rytmer som var lett å holde takten til var en oppskrift på suksess, men som snart falt ut i musikalsk kaos. Også som band ble det etter noen år kaos.

Hillstomp

Hillstomp er også et band bestående av to kamerater, Henry og John, denne gangen fra Portland. Vi fornemmer ekte blues i en punket og rocka versjon. Deres Blues Musikk er mer lik opphavet, selv om nye elementer også er tatt med inn i musikken.

Bandet turnerer land og strand og har gitt ut 6 album, det siste i 2018. Deres musikk er meget influert av punk, med sterke gitarriff og en stump trommerytme.

Største inspirasjon er låtskriveren og bluesartisten Burnside.

Them Crooked Vultures

Et mega-band av dimensjoner, tre pionere innenfor forskjellige årtier og eksepsjonelle musikkartister formet et samarbeid i 2009. Dave Grohl, Josh Homme og John Paul Jones trenger ingen ytterligere introduksjoner. Med New Fang spiller de en slags rockete blues i godt driv. Og med Jones som bandmedlem er de sikret en av historien beste blues og rockeband nemlig Led Zeppelin.

Elementene fra Blues finner man igjen i store deler av musikken deres. Rytmisk blåtone ned-stemt, samtidig som gitarriff og perkusjon fullfører lydbildet.

Blues i moderne musikk

Det er klart blues musikk har påvirket artister og band opp gjennom årene. I dag har vi mange lovende og etablerte band. Noen av bandene splittes og danner nye konstellasjoner, mens andre holder ut som aldri før.

Moderne Blues Musikk har elementer av punk og rock i seg!