Cornelis Vreeswijk var en svensk musiker som lagde de mest fantastiske Blues balladene. Hans opprinnelse er fra Nederland, hvor han ble født i 1937. Familien flyttet til Sverige da Cornelis var ung og han døde 50 år senere, etter å ha levd et turbulent og hardt liv.
Han ble en populær og folkekjær artist i løpet av 1960-årene, både som balladesanger, låtskriver og skuespiller. Vreeswijk var produktiv til sin død, og utover sine egne komposisjoner spilte han blant annet tolkninger av Carl Michael Bellman, Victor Jara, Povel Ramel, Evert Taube og Lars Forssell.
Vreeswijk er mest kjent som vise -og balladesanger og komponist. Det mange glemmer, er at han også var en glimrende bluessanger. Han brakte sydlandsk temperament, eksotiske rytmer og rå humor til den svenske visetradisjonen, og skapte med det en type autentisk skandinavisk bluesmusikk.
Tekstene i mange av Vreeswijks viser har mange sider som er viktig i tradisjonell blues. Vreeswijk var pasifist og skrev mange låter mot krig og urett. Store deler av livet var han opptatt av forskjeller i samfunnet. Mange av hans sanger har en politisk brodd, noen av visene hans var rene protester mot myndighetenes håndtering av problemer.
Han ble sterkt påvirket av andre stilarter:
– Fransk chanson
– Amerikansk blues
– Nederlandske høresanger
Han ble inspirert av kjente blues -og musikere som Josh White og Leadbelly, men også av franske Georges Brassens. Da innså han straks at han kunne lage Blues Musikk selv.
Senere i livet samarbeidet han med kjente svenske jazz artister som Monica Zetterlund og Jan Johanson. I 1966 kom albumet «Grimascher och telegram», hvor Cornelis spilte sammen med jazzpianisten Jan Johanssons trio. Albumet inneholdt ekte bluessanger som «Ångbåtsblues», «Jag hade en gång en båt» og «Telegram för fullmånen»,
Blues inspirasjonen går tydelig fram av titlene på mange av visene hans, men det er mer riktig å si at de fleste av visene hans var tydelig påvirket av bluesmusikken.
Blues i tittelen
«Blues» i tittelen på de enkelte sporene er kanskje mest utpreget i musikkalbumet «Bananer – bland annat… « utgitt i 1980 hvor blues inngår i 9 av 14 titler:
«Systemblues»
«Syndomblues»
«Blues för IRA»
«Sist jag åkte jumbojet blues»
«Blues för Victor Jara»
«Blues för Almqvist»
«Blues för en arbetarekvinna som hängt sig»
«Blues för Fatumeh»
«Blues för Macbeth»
De to mest kjente blues sangene hans er kanskje ”Lasseliten blues” og ”Ångbåtblues”
Han skrev bluessanger om navngitte personer som for eksempel ”Blues for Inga-Maj”, ”Blues for Ann Katarin” og ”Blues for Jacques Brel” eller tilegnet spesielle steder som for eksempel ”Blues for Göteborg” og ”Blues for Dubrovnik”.
Hardt liv
Mange av titlene hans bærer preg av et trøblete liv som for eksempel ”Bad trip Blues”, ”Tre dagars Blues” og ”hoppløs Blues”, mens andre titler har et glimt i øye som ”Goddag yxskaft Blues”.
Andre kjente blueslåter er Slusk Blues, Droskblues, Gräsänkling Blues og Sjåvinist Blues.
Cornelis var en eksentrisk person, noe som gav seg utspill både på scenen og i privatlivet. Men også i låttekstene, mange av dem med fiktive personligheter og andre mulige bekjente. Det var for eksempel Ann-Katrin som var Cornelis muse, mens Fredrik Åkare skal etter sigende opprinnelig ha vært en nabo av familien Vreeswijk på Lidingö.
Livet hans kan sies å ha mye felles med mange andre kjente bluesartister. Vreeswijk kan sies å ha levd opp til bildet av kunstnerens geni, som levde over evne altfor lenge.
En annen som har levd hardt, har tolket Cornelis på film!
Hans privatliv var farget en del av disse mørke sidene, med skatteproblemer, slåssing og rusproblematikk, men som visesanger var han en av Sveriges aller største. Flere bøker har blitt skrevet om Cornelis, den mest omfattende er biografien «Ett Bluesliv og Fortellingen om Cornelis Vreeswijk» av Klas Gustafson.
Skandinavisk Blues Musikk har et stort publikum i dag, med mange festivaler og arrangementer hvert år.
